Vi har nevnt det før og har de siste ukene ukene opplevd på kroppen det paradoksale ved mange av de tidsfristene som settes. F.eks å, for enhver pris, måtte ha rene vinduer før grunnlovsdagen.
Jeg mener: Hvor mange bunadskledde pølsespisere masjerer forbi et stengt næringsbygg i sentrum og tenker «Så rene vinduer de har! De må være så patriotiske! Hurra!! »
Det er jo ikke en gang folk på jobb!
Jeg skjønner hvorfor, men samtidig skjønner jeg ikke hvorfor.
Vi har jobbet ti, tolv og fjorten timers dager. I går til klokka var halv elleve. Vi har blitt solbrent, fastklemt og nedstemt, fått blåmerker, bekymringsrynker og kronisk arbeidsnever, for å overholde frister og gjøre kundene fornøyd.
Så til alle kunder som har fått rene vinduer før 17.mai! Velbekomme!